Gratis transport resten av livet – helt uten å forurense.

Det er fredag før pinse, og jeg er på vei hjem fra kjøpesenteret City Syd i Trondheim. Som regel spanderer jeg en halvtime på å gå dit, isteden for å kjøre bil. Ikke fordi jeg er miljøhysteriker, men fordi jeg liker å gå, i tillegg til at det gir helsegevinster. Bilen jeg har er så absolutt ingen miljøversting, en Golf med den minste motoren, men likevel så føles det faktisk litt godt å la den stå, til fordel for å gå. Det føles riktig. Likevel ble jeg tvunget til å kjøre til kjøpesenteret denne fredagskvelden, rett og slett for å rekke mitt ærende før det stengte.

Det er ikke slike ting som opptar tankene mine mens jeg kjører hjemover, men hvorfor det var tilnærmet umulig å få kjøpt en ny håndkontroll for Xbox one. Utsolgt på de fem første stedene jeg sjekket.

Jeg pleier ikke å stirre på folk som forflytter seg på gang- og sykkelstien, men det er noe roterende og iøynefallende som tvinger til seg min oppmerksomhet. Jeg gransker nøye. Og joda, visst pokker er det en diger propell som snurrer rundt fram på en sånn liten elektrisk handikappkjøretøy som jeg ikke vet hva kalles. Bak seg drar han på en tilhenger som det senere skal bli forklart at rommer et solcellepanel.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Jeg ler litt for meg selv. Ikke fordi det er et komisk syn, men fordi det er så uventet, originalt, spennende og ikke minst kult. Det skulle senere vise seg at det var feil av meg å anta at det den digre propellen gjorde, var å drive farkosten fremover. Åamund, ja det var det han het han som stakk seg ut av mengden og cruiset rundt med denne spektakulære farkosten, forklarte senere at propellen ikke forbrukte strøm ved å drive kjøretøyet fremover, men produserte strøm nesten uansett hvor svak vinden var, for så å forbruke den strømmen til elektrisk fremdrift.

Jeg passerer Åsmund, snur meg flere ganger og kikker i speilet. Normalt pleier min nysgjerrighet å gi seg etter noen minutters refleksjoner, tanker og teorier, men nå tar den fullstendig overhånd. Jeg bare må finne ut av hva i all verden slags prosjekt dette er.

Jeg stopper i en busslomme lengre fremme på motsatt side av veien for å vente på han som vil vise seg å hete Åsmund. Han er fremdeles borte bak en sving og en liten bakketopp. Jeg venter mens jeg vurderer for eller imot om jeg skal droppe hele opplegget. Kanskje er dette er suring som blir forbannet for at han ikke får være i fred? Han har passert den siste svingen og badende i den gule kveldsola ser jeg nå den snurrende propellen, som er det første som åpenbarer seg når farkosten stiger opp den lille bakketoppen.

Jeg smiler så hyggelig jeg kan når han snurrer seg mot meg, og jeg får umiddelbart avkreftet at Åsmund er en suring. Tvert imot viser han seg å være en meget hyggelig, intelligent og pratsom fyr som jeg presenterer meg for og spør om å få et intervju, som kan sees i videoen lenger opp i artikkelen.

Og om det stemmer det Åsmund sier, at propellen og solcellepanelet, og oftest bare propellen alene, er nok til å holde kjøretøyet i drift uten noen som helst form for drivstoff eller lading – da må det være mulig å få til noe lignende konversielt. Dette har altså Åsmund skrudd, teipet og fikset sammen selv, med gratis strømproduksjon som «drivstoff» i prinsippet resten av livet. Så hvorfor investeres det ikke milliarder i forskning for å gi hele verdens befolkning gratis og fullstendig miljøvennlig transport?

Er det sant det noen såkalte konspirasjonsteoretikere sier, at det er gigantiske multinasjonale konsern som bevisst hindrer en slik utvikling, fordi det vil stride imot deres interesser, blant annet i oljeindustrien?

Det er slike tanker som har presset ut irritasjonen over knapphet på Xbox håndkontroller, når jeg er ferdig med intervjuet og ser Åamund forsvinne 100% miljøvennlig, mens jeg forurenser en liten smule den siste delen av hjemveien med Golfen min.

Se video ovenfor og hør at Åamund tegner og forklarer.

Har du meninger om saken, benytt vårt kommentarfelt.

Reklame

About Ronny Rønning

Redaktør for Rapport-X.com

View all posts by Ronny Rønning →