Feminister i Solberg-regjeringen er bekymret for sinte hvite unge menn

I et intervju med Bloomberg News i forrige uke uttrykker Erna Solberg og to av hennes feministkollegaer i den norske regjering, Ine Eriksen Søreide og Tone Trøen, en blanding av uro og nedlatenhet overfor «sinte unge hvite menn».

Politisk makt i Norge er dominert av kvinner, som nå besitter nøkkelstillinger som statsminister, finansminister, utenriksminister og stortingspresident.

Men: «Det handler ikke om kvinnekonspirasjon,» sier statsminister Erna Solberg.

Selv tatt i betraktning at Skandinavia topper alle statistikker hva gjelder likestilling mellom kjønnene, utmerker Norge seg spesielt hva gjelder det politiske landskapet. Så hvilke likestillingsspørsmål er det disse politikerne bekymrer seg om?

«Utfordingen i de skandinaviske land er å ikke ende opp med en stor gruppe unge menn uten formål i livet og ingen håp om en jobb,» sa Solberg i et intervju i Oslo 21. mars.

Demografien trenger nøye politisk oppmerksomhet for å unngå et alvorlig tilbakeslag, sa statsministeren. Ved Universitetet i Oslo i fjor var rundt 57 prosent av alle doktorgradsstudenter kvinner. Risikoen for at menn blir akterutseilt gjør dem mer sårbare for å miste jobbene til automatisering.

«Sinte hvite menn ikke bare misliker muslimer og immigranter men liker heller ikke kvinner, særlig dersom de ikke kan beholde kvinnen for seg selv,» sa Solberg.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier, «Det som Erna viser til er globalt sett et massivt problem. Mange svært sårbare nasjoner har enorm arbeidsløshet blant sin ungdom, og de fleste av de er menn.»

Tone Trøen, Norges nye stortingspresident, sier at hun er overbevist om at neste generasjon vil gjøre det bedre. Men «det er viktig at gutter og jenter tar utradisjonelle valg når det gjelder utdannelse», sa hun.

I likhet med verden forøvrig ble Norge rystet av #MeToo bevegelsen, som blottla en serie overgrepssaker innen både politikk og forretningsliv, inkludert Solberg’s eget parti. En av lederne i det største opposisjonspartiet Arbeiderpartiet, Trond Giske, trakk seg til og med tilbake fra sin stilling etter overgrepsbeskyldninger.

«Grensen for hva som er akseptabelt har blitt flyttet,» sa Eriksen Søreide. «Det er muligens en av de viktigste gevinstene.» Men å oppnå total likhet vil ta «forferdelig lang tid», sa hun. Solberg vitset om at vi kanskje måtte vente til «2072».

Før hun ble utenriksminister var Ine Eriksen Søreide forsvarsminister, i det hun fulgte i fotsporene til en lang rekke kvinner som har styrt dette departementet før henne. Hun ble ofte spurt av unge jenter om menn egentlig var tillatt å lede Forsvarsdepartementet i Norge…

«Dét sier noe om perspektivene,» la hun til.

 

Kilde: Bloomberg News

Advertisements

About Ole Gulbrandsen

Artikkelforfatter for Rapport-X

View all posts by Ole Gulbrandsen →

3 Comments on “Feminister i Solberg-regjeringen er bekymret for sinte hvite unge menn”

  1. Bare globallister! Det må jo gå galt: Politisk makt i Norge er dominert av kvinner, som nå besitter nøkkelstillinger som statsminister, finansminister, utenriksminister og stortingspresident.

    Men: «Det handler ikke om kvinnekonspirasjon,» sier statsminister Erna Solberg.

  2. Etter min mening viser kvinnedominansen i politikken et mønster. Menns adferd og egenskaper blir rett og slett ikke verdsatt i samfunnet vårt. For å være mer konkret virker det å handle om vilje til å ta kontroverser, utvise styrke og handlekraft og virke «revolusjonært». Er det flere enn meg som ser at dette stadig blir stemplet som ekstremisme eller hat?

    Om jeg har rett kan dette muligens settes i sammenheng med masseinnvandringen og fraværet av virkningsfulle tiltak mot spredningen av islamsk fascisme i Europa. De kvinnelige tendensene til mildhet, varsomhet og uvilje mot åpen konflikt er rett og slett ikke virksomme om man trenger å endre et politisk regime (slik vi må i dag, om Europa skal fortsette å være et fyrtårn for verden inn i framtiden).

    Er mannens av evolusjonen frambrakte rolle som «stammens beskytter» rett og slett blitt tabu hos oss? Hvordan har i såfall dette skjedd, er det våre feministiske verdier? Traumer som følge av verdenskriger? Teknologisk utvikling?

    Uansett ser vi en tydelig splittelse mellom de regimetro og regimekritiske i dag, politisk korrekthet og kritikerne av det samme, og disse følger definitivt kjønnsskillene dessverre.
    Personlig mener jeg at marxismens utbredelse, og dens påhengende tendens til å sette opp fiendebilder der de ikke finnes – koblet med feministiske forestillinger om «patriarktatet» – er noe som tapper demokratiet vårt for utrolige mengder med energi og frarøver oss massevis av potensiale.

    1. Helt enig! Kulturmarxismen virker som en kvelerslange på samfunnslivet. Det handler om å sette alle minoriteter opp mot majoriteten i en splitt-og-hersk strategi for å undergrave samfunnet. 1930-tallets Frankfurter-skole er et viktig stikkord.

Comments are closed.